tirsdag 20. januar 2009

I tenkeboksen......

Ikke så mye som skjer her, hundene får sine turer, mens vi venter på mer vinter igjen. Fikk til en skitur i forrige uke, men det er nok så isete i løypa. Var på miljøtreninga på Verdal forrige tirsdag, hadde også planlagt å ta turen i dag, men med vind som går gjennom marg og bein, frista det mer med et par trimturer.
Jeg bruker ganske mye tankevirksomhet på dalmatineren i huset, begynner i grunn å bli ganske lei hennes nerver. Hun har ikke blitt noe bedre det siste året, utagerer mot så og si alle hunder hun ikke kjenner godt. Er Wilma i nærheten kan hun ofte få servert overslagshandlinger/ brøling og glefsing. Jeg har gitt opp å gå tur med begge hundene sammen, dette går bare bra hvis vi går i områder der vi ikke møter noen. Hun har jo også enkelte personer hun ikke liker, murrer og trekker seg tilbake. Det som er mest plagsomt akkurat nå, er utageringer mot andre hunder. Har lest Klikkertrening og dempende signaler samt På talefot med hunden, og skal gjøre et forsøk på å få henne til å tollerere å ha andre hunder i nærheten. Hun er en god del klikkertrent, så klikker pluss godbit står sterkt. Skjønner ikke at jeg ikke har prøvd dette før i stedet for å stramme bånd og løfte henne vekk x-antall ganger. Første hund vi møtte i dag var en hun kjenner, det passet bra, så jeg klikket og ga godbit for ønsket adferd. Hun går i sele for at adferden skal bli mest naturlig. Hun senket farta og krøp litt sammen, snudde siden til da de møttes, det gikk kjempebra. Det er en god stund siden sist de møttes, så hun var litt anspent, men spennende å se dempende signaler. Alt gikk bra, men så prøvde den andre tispa å ri på Choco, da ble det bråk! Jeg måtte dra henne unna. Slik reagerer hun også på Sheba (Kristins labrador), de kan leke sammen, men så begynner Sheba å førsøke seg på å ri, og Choco tenner på alle plugger. Dette gjentar seg gang på gang. Tilbake til turen i dag...Vi møtte en hund til, som er mindre enn Choco og vennlig, men de kjenner ikke hverandre. Jeg belønnet for ønsket adferd, men jeg hadde for store godbiter og det ble alt for lang tid mellom klikkene. Det kom et knurr, og hun ville i retning hunden som passerte, men det ble ingen utfall av det. Var i grunn ganske fornøyd med den.
Jeg vingler fram og tilbake og klarer ikke å ta en avgjørelse på avliving eller ikke, men nå skal jeg værtfall gi henne en sjanse ved å trene. Så får vi se hvor tålmodig jeg er.....

1 kommentar:

  1. Er en vanskelig situasjon i være i.. Huff, håper klikkertrening hjelper!

    klemmer fra oss i oslo

    SvarSlett