Søndag morgen klokka 06.30 kom Nina og Cempi og hentet oss. En trøtt gjeng kjørte til Fosenhallen i Bjugn for å delta på utstilling. Turen dit tar ca 2 timer, og Nina hadde også vært der dagen før og kunne veien godt:-) Wilma liker ikke hullete vei og klaget sin nød, spesielt på grusveien ned til Verrabotten, men til slutt sovnet hun. Dette var min første utstilling innendørs, og litt merkelig at man satt inne å frøys, mens ute var det godt og varmt. Været er jo vanskelig å spå og innendørstrening for hundene er kjekt å få med seg. Wilma var veldig flink og slo seg til ro i buret. Det var kun to valper i vår klasse og vi ble plassert nr 2 med en flott kritikk (se hjemmesiden) Vi må øve mer på å stå, vise tenner og hilse pent på dommeren. Det ble litt hopp og sprett, og den finske dommeren sa noe på finsk som jeg ikke klarte å tyde ;-) Wilma beveger seg herlig, så runden rundt i ringen gikk veldig bra, ingen hopp og sprett da:-) Vi fikk matskål og noe å bite i, kjekt at alle får premier. Etterpå satt vi å så på at Nina var i ringen med Jack, Brit sin flat, så var det endelig Cempi sin tur. Hun er jo så flink! Det ble rød sløyfe og dommeren likte henne godt, men hun hadde for lite pels til å oppnå noe mer. To fornøyde eiere og to trøtte flatter kjørte hjem.
I går ettermiddag møtte jeg og hundene på sportrening i N-T Retrieverklubb ved Foslia i Steinkjer. Klokka 17 var det samling for utdeling av utstyr og planlegging av hvor sporene skulle legges. Det ligger enda litt snø, så vi ble delt opp i flere grupper og spredt litt rundt omkring. Jeg var heldig å fikk være med Brit, som jeg hadde truffet på utstilling dagen før. Choco prøvde to korte spor i fjor, som jeg og Nina la, da gikk hun med stor fart og viste ingen interesse for skanken. I går la Brit sporene med merkestav, ca 50 meter for Wilma og ca 250 meter for Choco. Jeg merket og spurte og grov. Etterpå var det samling og venting. Ca kl 19.30 dro vi ut til sporene igjen. Wilma fikk gå først. Hun brukte lang tid på oppsparket i starten, og ble etter hvert vist vei videre. Da fant hun bloddråpene og listet seg forsiktig videre. Like før sporslutt fikk hun en reaksjon, og bustet seg opp og syntes at det var litt skummelt. Fant så skanken og sporslutt med nesa godt ned i. Hun plukket selv opp skanken og bar den stolt tilbake til veien:-) (Det var flere som var stolt da!)
Så ble det bytte av hund og Choco kjente på lukta at det var noe på gang. Hun imponerte meg skikkelig! Taklet vinkel og markerte sårleie. Hun gikk litt ut fra sporet noen ganger og da tok hun seg fint inn igjen, helt selv. Farten var helt ok. Jeg slapp henne langt foran meg, for at hun skulle jobbe selvstendig. Hun søkte mot meg et par ganger, men fikk mye ros da nesa kom ned i bakken igjen. Hun fant skanken og fant ut at hun skulle ta seg et måltid. Etter en stund prøvde jeg å bytte mot både pipeleike og godbit, men nei det ville hun ikke ha. Etter en stund mistet hun skanken og Brit fikk plukket den opp. Greit å kunne bruke den flere ganger, selv om klauven var oppspist....
Dette frister til gjentagelse!
Brit og Wilma etter sporet er gått.
Så flinke og aktive dere er. Det blir morsomt å følge både utstilling og sporkarrieren videre.
SvarSlettAnn Cathrin, Caline og bestemor Jolie
Så gøy å lese at Wilma gikk sporet så fint! Vi tenkte også å prøve oss på blodspor til helga, det skal bli spennende :)
SvarSlett