Flere bilder fra kenneltreffet....

Kirsti Ekstrøm har lagt ut bilder fra Atna!

Lykkejegersamling på Atna

Så er høstferien unnagjort, med en topp avslutning! Første del ble brukt til kjedelige huslige ting, blodspor og turer for hundene. Torsdag pakket jeg bilen full med to hunder og kjørte sørover. Første stopp var hos Kristin og Sheba, og de bor for tiden i Ingrids mastue, for oppe i Lunheim er det full oppussing. Jeg ble møtt med ferdig middag, etter på gikk vi tur med hundene og prøvde å ta tidlig kveld. Men Wilma holdt en skikkelig sutrekonsert, så jeg måtte flytte meg til en sofa i nærheten av henne, da ble det stilt. På morgenen etter kom Ingrid og spiste frokost sammen med oss. Kristin dro på plankesaging, og vi slappet av litt i mastu før vi pakket og kjørte videre.

Vi ankom Atna som de første, men etter at vi hadde flyttet inn i hytta vi skulle leie, kom våre naboer for helga, Odin (Eirik og Anne) og Ronja (Randi og Bjørn). Etter at hundene hadde løpt fra seg, samlet vi oss hos Eirik og Anne. Trivelig å treffe flere i Lykkejegerfamilien. Ut på kvelden var det samling på låven og vi fikk treffe resten av gjengen og det ble nok stort sett hundeprat:-) Lørdag startet vi først med en innføring i rundering med Jeanette som instruktør. Som forventa syntes Wilma figuranten var skummel, men det ble bare bedre og bedre, og kulere og kulere å finne folk i skogen. På andre runde fikk Randi fysisk kjenne på at Wilma var blitt tryggere:-) Håper at Randi ikke fikk varige men.... Dette var skikkelig moro, så vi skal prøve det flere ganger. Vi fikk også se hvordan Ask og Jeanette jobber for å finne folk. Jeg fikk nesten gåsehud, dette var skikkelig imponerende, første gang jeg ser en redningshund i aksjon.

Etter lunsj var det klart for jakttrening med Ann Cathrin med Kirsti som assistent. Vi startet med å roe ned hundene, og videre jobbet for å bryte forventningene til hundene. Mange dummier ble kastet uten at de fikk hente. Wilma lura seg til å apportere en, men hun kom rett til meg, og da måtte det selvfølgelig belønnes:-) Var kjempefornøyd med den, selv om hun knalla.

Vi delte oss opp i to grupper og tok så to markeringer hver i skogen. I den økta kom Kirsti med tips om å blåse i fløyta, for så å stikke av med en gang. Wilma kommer som et skudd når jeg stikker av, så dette skal vi fortsette med. Jeg var jo veldig i tvil om hvilket kurs jeg skulle velge; nybegynner med Linda eller øvede med Ann Cathrin. Selv om jeg måtte tilpasse lydighetskravene litt, var jeg veldig fornøyd med valget:-) Med en sliten Wilma i hytta, fikk Choco en tur i skogen og vi trente litt lydighet. På kvelden ble det grillparty med hele gjengen. Med lite søvn de to nettene før, ble det tidlig kveld på meg.

Søndag morgen våknet vi kvart over 6, og etter lufteturer slumret vi litt i hytta. Vurderte å bli med på jakttur i lag med Nina og Morten, men fant ut at det ble litt for mye alene tid på Choco. Choco var svært tålmodig på campingtur, selv om hun ulte hver gang jeg og Wilma gikk fra hytta. Det var litt vanskelig å ha henne mye ute i og med at den god del flatter løp løse, hun var ikke spesielt begeistret for det. Hun har liksom ikke kontroll på happy flatter som ikke er i bånd...da blir hun redd.

På formiddagen hadde vi jaktttrening og vi fikk høre mange skudd. Alle hundene var rolige:-) Vi trente mye på linje som dagen før og det ble to markeringer. Til slutt fikk hundene apportere and og kanin. Wilma måtte motiveres litt for å ta viltet, men så ble det stor stas. Anda kom rett inn, mens kaninen ville hun helst ha hatt for seg selv:-)

Det var en sliten og fornøyd gjeng som kjørte hjem. Tusen takk for en flott Lykkejegersamling!!

Tre gode "naboer", Anne med Odin, Randi med Ronja og jeg med Wilma.

Her er blider tatt av Linda Skramstad:

NB: Har fått svar på svulsten til Wilma, den var godartet og nå er stingene tatt. I og med at forsikringsperioden varer i 60 dager, har vi nå fått et ekstra puff for å sjekke ut mageproblemene til Wilma. Blodprøve og avføringsprøve er sendt inn. Er litt lei av at det er vanskelig og utrivelig å plukke opp etter henne, og hun har også vært dårlig til å spise i lang tid nå. Så nå venter vi på svar...